Middelaldergutten Brage er skapt av Morten Myklebust, og ble startet som et prosjekt i samarbeid med avisen Tønsberg Blad. Prosjektet var ment å gi barn og unge en innfallsvinkel til historien samtidig som de må forholde seg til forskjellige medier - papirbaserte og digitale.

Våren 2001 gikk det hver lørdag en skjønnlitterær og illustrert historie som føljetong i avisen med oppfølging på internett.

Brage er en gutt som lever i Middelalderen. Han er nysgjerrig og eventyrlysten slik barn er.
Han utforsker verden og havner ofte i trøbbel og vanskeligheter. Men underveis lærer han en hel masse.

Med Middelaldergutten Brage ønsker vi å lære barn om Middelalderen på en spennende og morsom måte.

HVORDAN BODDE DE?
I middelalderen var trevirke det viktigste byggemateriale – furu, gran og eik. Tre var lett tilgjengelig, lett og arbeide med og isolerte godt. Til å begynne med var husene bygd i én etasje. Senere ble de ofte bygd i to og noen ganger til og med tre etasjer.

GIKK DE TIL FRISØREN?
I middelalderen måtte de også klippe håret sitt. Om ikke de gikk til frisører, så var det kanskje barteskjæreren som tok seg av dette også? Det er gjort mange funn på sakser og kammer. De er litt annerledes enn de vi har i dag.

HVA JOBBET DE MED?
I middelalderen ble det mange nye håndverksarbeidere. De var stort sett i tjeneste hos rikfolket, men etter en stund ble det mer vanlig å arbeide for seg selv fordi byene vokste fram og det ble behov for ny arbeidskraft. Hus skulle bygges og det var bruk for tømmermenn, men også steinhuggere til kirker, borganlegg og kongsgårder. Men det ble også behov for kammakere, vevere, skomakere, smeder, murere, treskærere m.m.

HVORDAN VAR DET I BYENE?
I middelalderen vokste byene frem. De lå oftest ved sjøkanten for sjøveien var den mest vanlige transportveien for handelsvarer fra utlandet. I dag kjenner vi norske middelalderbyer som Stavanger, Trondheim, Oslo, Skien, Tønsberg og Bergen – alle ved sjøen. Og i byene ble det ikke bare bruk for håndverkere. Det ble etter hvert et fargerikt sammensatt bysamfunn med handelsfolk, gårdeiere, pilegrimer, leiesoldater, ølbryggere, vertshusholdere, riddere, gjøglere, musikanter, tiggere, prester, munker, «løse kvinner», «leger», kloke koner og årelatere …

HVA SLAGS DOER HADDE DE?
I middelalderen måtte de også på do, men de hadde ikke en do slik vi har i dag. Det var vanlig at folk gjorde fra seg der de fant det for godt, men litt utenfor allfarvei. Men det har faktisk vist seg at de første utedoene vi kjenner til ble bygget tidlig i middelalderen. De bygde et lite hus på stolper med trapp opp til døra. De kunne også finne enklere løsninger. Da ble det satt en kraftig kjepp eller fjøl inn mellom to tømmerstokker i husveggen. Sittende på denne kunne folk så gjøre fra seg. Haugen vokste og vokste selv om grisene flatet den ut mens de lette etter mat. Når haugen ble for høy, ble stokken flyttet høyere opp på veggen. Og til slutt flyttet de stokken til et annet sted langs veggen.

HADDE DE DUSJ?
I middelalderen vasket de seg ofte på hendene. Men dette var fordi de spiste med fingrene, kniv og skje. Gaffelen var ennå ikke kommet hit til landet. Ellers på kroppen ble det ikke så ofte vasket, bare hvis de hadde sølt seg til. Det hendte de tok seg et karbad eller badstu. De fleste gårder hadde en badstu. Her svettet og dampet folk av seg møkka. Såpe hadde de ikke, men de kunne bruke noe som het askelut. Karbad var noe som tilhørte storfolket. De brukte en rund eller avlang trestamp og måtte sitte med bøyde knær.

BRUKTE DE TANNBØRSTE?
I middelalderen hadde de dårlige tenner. De pusset ikke tennene slik vi gjør dag. Ble ei tann for vond og plagsom, ble den bare trukket ut. Tennene ble dessuten mer slitt enn våre. Dette var fordi kornet de spiste var malt på kverner av stein. Melet ble blandet med fint steinstøv og på den måten ble tennene slitt ned.

HVOR GAMLE BLE DE?
I middelalderen ble de ikke så gamle. Gjennomsnittsdalderen var 45 år – i dag er den 77 år. Selvsagt ble enkelte mennesker eldre enn 45 år, men da ble de sett på som gamle. Det var mye voldsbruk og forrakt for de svake, og dette førte til tidlig død for mange. Samtidig var det mye sykdom og lite medisin. Det eneste forbedring de kunne håpe på var i livet etter døden, og dette var med på å styre menneskenes daglige handlinger og tanker.

FANTES DET FATTIGE?
I middelalderen var det stor forskjell på fattig og rik, og dette var godt synlig på klærne. Ull og vadmel var noe de fleste hadde tilgang på. Dette var også praktiske stoffer fordi vadmelen ble vann- og vindtett ved den måten den ble behandlet på. Ull var derfor varmt selv i vått vær. Flotte stoffer fra utlandet var forbeholdt de rike. Egne lover satte vilkår for hvem som kunne eie dette.

HVA SLAGS SKO BRUKTE DE?
I middelalderen var det ikke hvem som helst som gikk med sko. I tillegg til klærne viste skotøyet hvilket samfunnslag du tilhørte. Lærsko eller støvler var kostbare ting. De litt lenger ned på rangstigen kunne benytte fotkluter som de surret rundt føtter og legger. De fattigste gikk barbent.

HVA ER EN PILEGRIM?
I middelalderen kunne alle slags mennesker – både fattige og rike dra på pilegrimsferd – pålagt av kirken som straff – eller av egen vilje. Ved å lide på sine lange vandringer til hellige steder oppnådde de tilgivelse fra Gud. De kunne få tilgivelse for synder eller de ba om helbredelse. Ofte påla de seg selv ekstra straff ved å gå barbent eller ved å bære på tunge stener. Større slit ga større mulighet for tilgivelse. Som et minne om pilegrimsferden, men også som et bevis for at målet var nådd, kunne de kjøpe pilegrimsmerker. Disse skulle forestille helgenen på det stedet de hadde besøkt. Ved å ha vært i berøring med helgenen var merket i seg selv hellig, og kunne derfor beskytte mot sykdom og andre farer.